Satser på at styrket loddetokt gir bedre innsikt

Publisert: av Camilla Klævold

Med ett ekstra fartøy på årets loddetokt håper man på bedre innsikt og forhåpentligvis et jevnere fiskeri i framtiden

Årets loddefiske, eller rettere sagt mangelen på ett har vært mye omdiskutert. Fasiten er at det blir verken loddekvote i Barentshavet eller på Island i år.

Tidligere denne uken meldte vi at Nærings- og fiskeridepartementet sier ja til å styrke årets loddetokt etter at Norges Sildesalgslag sendte inn en søknad om å få bruke inndratte midler for å finansiere et ekstra fartøy under toktet.

- Det er strenge regler for hva inndratte midler kan brukes til, vi har arbeidet raskt og effektivt for å få inn en søknad til departementet og klargjøre et fartøy for tokt, forteller salgsleder Kenneth Garvik.

Sildelagets søknad om å bruke inntrukne midler kom på bakgrunn av næringens ønske om et sterkere tokt og Havforskningsinstituttet, som er faglig ansvarlig på toktet, stilte seg positiv til flere ressurser.

- Næringen har lenge ønsket seg en bedre forskningsmodell på loddetoktene, noe tilnærmet det de bedriver på Island. Så da vi fikk grønt lys til å bruke 1.2 millioner av inndratte midler var det bare å hive seg rundt, sier Garvik.

Gytefeltsforskning
Rødholmen dro fra Tromsø i går og skal være ute på speidetokt i 10 dager. Fartøyet skal lokalisere lodden, så skal Vendla, som startet sitt tokt 4. mars, gå over de samme områdene med sine instrumenter. Vendla vil da blant annet se på loddens alder, størrelse og kvalitet.

- Det er forhåpentligvis gunstig å måle lodden når den går inn mot kysten. Arten skiller seg fra andre arter med at mesteparten dør etter gyting, så det ideelle er jo å høste av ressursen før den allikevel dør. Samtidig så ser vi jo det at lodden ikke alltid følger kalendermånedene, så det kan jo være utfordrende å estimere bestandene, sier Garvik.

- Men vi håper jo nå, med ekstra ressurser, at dette speidertoktet i tillegg til det ordinære Vendlatoktet vil bli en suksess og gi oss mer informasjon. Så vi får bare vente i spenning og se hva som skjer. Kanskje kan gytefeltsforskning bli et fast innslag også på lodde slik vi nå har på NVG-sild.

Tapt verdiskapning
I fjor hadde vi både loddefiske i Barentshavet og på Island noe som resulterte i en førstehåndsomsetning på vel 520 millioner kroner. Av det ble 129 000 tonn eller verdier for 330 millioner landet i Norge, herav 83 000 tonn til en verdi av 220 milloner til konsum og 46 000 tonn til en verdi av 110 millioner til mel og olje.

- Det at det ikke blir loddefiske i år påvirker verdiskapningen både for fiskere og kjøpere. Det er ikke gunstig å falle inn og ut av markedet. Forhåpentligvis ligger det fremdeles en del lodde på lager, men det er overhodet ikke en ideell situasjon å sitte uten loddekvote, forteller seniorrådgiver Roald Oen.

Til sammenligning hadde vi i 2017 ikke loddefiske i Barentshavet, men førstehåndsomsetningen fra fiskeri på Island landet på 330 millioner.

- Vi ser jo at med mindre kvoter øker prisene, så verdiskapningen trenger ikke nødvendigvis falle helt ifra, det mest gunstige ville være å ha litt kvote hvert år, om bare for å holde fiskeriet og markedene aktive, fortsetter han.

Islendingene har ikke gitt opp håpet om å fiske lodde i år helt enda, og vil fremdeles kjøre med en båt ute. Det er nok over for den norske flåten, men forhåpentligvis vil man, med sterkere forskning, få bedre innsikt i bestanden. Så kan det diskuteres videre om man skal ha en mer fleksibel innstilling til forskningstoktet i fremtiden.

- Hvorfor Norge velger å kjøre en annen forskningsmodell enn islendingene er ikke innlysende for min del, sier adm. dir. Paul Oma.
 


Siste nytt