Sysselsetter 21.000 årsverk

Publisert: av Camilla Klævold

En ny rapport fra SINTEF viser hvilke enorm betydning den havgående fiskeflåten har for verdiskaping

Raporten er utarbeidet på oppdrag av Fiskebåt og vil bli tema på Fiskebåt nords Årsmøte i dag 23.nov.

Dette skriver SINTEF: Det totale verdiskapingsbidraget hos havgående fiskeflåte i Norge i 2021 var på 32,8 milliarder kroner inkludert ringvirkninger. Betydningen av den havgående flåten ligger mellom 61– 66 prosent av hele den fiskeribaserte verdikjeden.

Den fiskeribaserte verdikjeden inkluderer fangstleddet, fiskeforedling (basert på villfisk/skalldyr/skjell) og eksport/ handelsleddet, samt leverandører av tjenester og utstyr til de ulike delene av verdikjeden. Selve havfiskefangstleddet bestod av 4500 årsverk i 2021. Fangstleddets bidrag til BNP var på 11,4 mrd. kroner i 2021.

Fangstleddet er opphavet til omfattende ringvirkninger
Etterspørsel fra fangstleddet fører til aktivitet hos virksomheter som leverer varer og tjenester inn til næringen, disse utgjorde 4,4, mrd. I tillegg er aktiviteten fremover i verdikjeden, det vil si som følge av flåtens leveranser, av stor betydning spesielt når det gjelder sysselsetting og verdiskaping i fiskeforedlingsindustrien. Dette bidraget var 18 mrd.

Den havgående fiskeflåten bidro til en total verdiskaping både opp- og nedstrøms i hele den norske fiskeriverdikjeden på 21,4 mrd. og 16 500 årsverk i 2021. Totalt for hele verdikjeden er det 32,8 mrd. kroner og 21.000 årsverk.

Hvert årsverk i havgående fangstflåte gir opphav til ytterligere 3.5 årsverk i verdikjeden. Totalt skaper fangstleddet i havgående fangstflåte verdiskapingsbidrag med ca. 2 kroner i tillegg til hver krone skapt av næringen selv.

Kontinuerlig vekst fra 90-tallet
Produktivitetsveksten i fiskeflåten har steget betydelig og nærmest kontinuerlig fra begynnelsen av 90-tallet frem til i dagens nivå. F.eks. er fangst per fisker sysselsatt mer enn 3-doblet i denne perioden. Større og mer fangsteffektive fartøyer og redskaper er en vesentlig årsak.

Driftsmarginen i flåten har økt fra 5-6 % årlig på begynnelsen av 80-tallet til gjennomsnitt rundt 20 % de siste år. De største fartøyene har best driftsmargin (20-25%), mens de miste fartøyene har lavest, dvs. mellom 5-10 %. Til sammenligning oppnådde alle aksjeselskap i Norge (unntatt finansielle foretak) en gjennomsnittlig driftsmargin på 9,3 % for årene 2019-2021.

Med flere viktige bestander nær maksimalt biologisk langtidsutbytte, og det faktum at kostnadene på innsatsfaktorene er inne i en inflatorisk periode, vil en i beste fall måtte forvente en utflating av videre vekst på et høyt nivå. Mye vil avhenge av global innsats for å kontrollere videre inflasjon og at de globale markeder har kjøpekraft til å etterspørre topp sjømat fra Norge i samme grad som de har gjort de siste 10 årene.

To ledende fartøygrupperinger
Torsketrål og ringnotsnurpere utgjør en dominerende posisjon innen HAV-flåten. Torsketrålflåten utgjør 35 % av totale verdier på både omsetning, verdiskaping og sysselsetting. Ringnotsnurperne er ikke langt etter, med 32 % og 33 % av totalen mht. omsetning og verdiskapingsbidrag.

Sysselsetting i ringnotflåten utgjør derimot kun 23 % av total sysselsetting. På den andre siden har gruppen Konvensjonelle havfiskefartøy og Havgående krabbefartøy en markert større sysselsettingsfaktor enn de har for fangstverdi og verdiskapingsbidrag.


Fiskeri viktig for AS Norge
I oktober kom en annen rapport fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), som viser det samme bildet. Denne rapporten er utarbeidet av Norce, Nofima og Menon Enonomics og tar for seg hele sjømatnæringen.

Inkludert ringvirkningene var verdiskapingen i sjømatnæringen på 120 milliarder kroner, og skatteeffekten utgjorde 34 milliarder kroner.

- Sjømatnæringen klarte seg godt gjennom pandemien sammenlignet med andre næringer, men hadde likevel et krevende 2020. Nå har vi fasiten for 2021, og vi ser at næringen har løftet seg og setter nye rekorder for verdiskaping, eksport og sysselsetting, sier analyseansvarlig Jonas Erraia i Menon Economics i en pressemelding som omtaler funnene.

Størst i vest og nord
Det er i Vest- og Nord-Norge at sjømatproduksjon har størst betydning for verdiskaping og sysselsetting.

Rapporten fra FHF viser at den høyeste verdiskapingen er i Møre og Romsdal med 13 milliarder kroner. Verdiskapingen i Troms og Finnmark, Nordland, Vestland og Trøndelag er svært tett, alle mellom 11 og 12 milliarder kroner. Verdiskapingen har en klar konsentrasjon i disse kystfylkene.

Siste nytt