Norge og EU er enige om bilaterale fiskeriavtaler for 2024
Avtalene er for Nordsjøen, Skagerrak og i tillegg til naboskapsavtalen om svenske fartøys fiske i norsk sone.
Verdimessig går det fortsatt godt for den norske sjømateksporten. Det er fortsatt den svake norske kronen som er den viktigste driveren til verdiveksten, sier administrerende direktør i Norges Sjømatråd, Christian Chramer.
Vekst i sildeeksporten tredje kvartal
Norge eksporterte 44 100 tonn sild til en verdi av 812 millioner kroner i tredje kvartal. Verdien økte med 155 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med tredje kvartal i fjor. Det er en vekst i volum på 2,5 prosent, melder Norges Sjømatråd på sine nettsider.
Polen, Tyskland og Nederland var de største markedene. Samtidig som vi ser at eksport av hel fryst sild fortsetter å synke, går eksport av både filetprodukter og marinerte produkter opp.
Filet er etterspurt
- Vi har liten tilgang på små størrelser som mange afrikanske markeder etterspør. Høye priser på norsk sild og tilførsel av stillehavssild til Afrika bidrar også til at eksporten til disse markedene er redusert, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges Sjømatråd, Jan Eirik Johnsen til seafood.no.
Det er også lite av den største silden som Øst-Europa etterspør som er fryst hel. Volumet i tredje kvartal falt med 40 prosent for hel fryst sild, mens snittprisen økte med 23 prosent.
- Det er imidlertid en markant økning i eksport av skinnfri filet. Her økte volumet med 97 prosent, mens prisen økte med 11 prosent. Vi eksporterer mer til markeder som Polen, Litauen, Frankrike og Tyskland, forklarer Johnsen.
Sildelapper ned, marinerte produkter opp
Eksporten av sildelapper går ned hele 37 prosent i volum (fra 15 200 tonn til 9 600 tonn). Årsaken til dette er at sildelapper produsert av britisk råstoff ikke blir eksportert før tollfri periode til EU starter i februar.
Eksport av marinerte sildeprodukter økte imidlertid med 19 prosent i volum, til en pris som økte med 12 prosent. De er spesielt markedene i Polen, Sverige, Danmark og Tyskland som etterspør eddikbehandlede og kryddersaltede produkter.
Krevende marked for silderogn
Fordi etterspørselen av filet er god, ble leveransene av nordsjøsild fra britiske båter fremskyndet til august. Disse leverer vanligvis sild til rognproduksjon i september, men store volum av islandsk lodderogn fører til at markedet for silderogn er krevende i år.
Sildeeksporten i september
Norge eksporterte 17 600 tonn sild til en verdi av 337 millioner kroner i september. Verdien økte med 52 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor – mens volumet økte med 8 prosent.
Svakt tredje kvartal for makrell
Norge eksporterte 61 300 tonn makrell til en verdi av 1,3 milliarder kroner i tredje kvartal. Verdien falt med 703 millioner kroner, eller 34 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Volumet falt med 49 prosent.
De viktigste markedene for norsk makrell var Japan, Vietnam og Kina, melder Norges Sjømatråd.
Fremskyndet eksport
Tidligere har en betydelig del av den norske makrellkvoten blitt tatt i britiske farvann, men i årene 2021 og 2022 hadde norske fiskere ikke tilgang til å fiske i dette området.
Ansvarlig for pelagiske arter i Norges Sjømatråd, Jan Eirik Johnsen, forklarer til seafood.no at dette, kombinert med store kvoter, førte til makrellsesongen i disse årene startet tidlig i august. Dette påvirket også eksporten, som ble fremskyndet fra oktober til august/september.
I sommer inngikk Norge og Storbritannia en bilateral avtale som igjen åpner for at norske fiskere kan fange inntil 60 prosent av kvoten i britiske farvann. Derfor er makrellsesongen senere i år enn de to foregående årene.
Krevende makrellfiske
Den norske flåten ønsker likevel å ta mye av kvoten i norske farvann, fordi dette henger sammen med fremtidige kvoteforhandlinger.
Flåten var aktiv i norske farvann allerede i midten av august, men makrellfisket har vært svært krevende. I august og september landet norske båter kun i overkant av 90 000 tonn, mot 230 000 tonn året før.
- Dette påvirker naturligvis eksporten i tredje kvartal. Ved utgangen av september gjenstår 92 000 tonn av kvoten, mot 25 000 tonn på samme tid i fjor. Samtidig forventer vi at kvoten vil bli tatt i løpet av oktober måned, forteller Jan Eirik Johnsen til seafood.no.
I de viktige asiatiske markedene meldes det om god etterspørsel. I Japan, som er Norges viktigste makrellmarked, var prisen i september 22 prosent høyere enn i samme måned i fjor.
Makrelleksporten i september
Norge eksporterte 47 600 tonn makrell til en verdi av 1,1 milliarder kroner i september. Verdien falt med 341 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Volumet falt med 42 prosent.
To av tre prøver blir levert til Havforskningsinstituttet.
Hvorfor er det så lite sild i fjordene på Møre? Og er silda i sunnmørsfjordene lokale varianter?
10.januar arrangeres Pelagisk Arena på Scandic Parken hotel i Ålesund.
Siden 2020 har antall jenter som søker blå linjer økt med over 50%, fra 185 til 290.
Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth vil presentere «kvotemelding 2.0» i Tromsø 12.januar.
I 2023 kommer verdien til å ende på over 170 milliarder kroner, noe vi i stor grad kan takke den svake norske kronen for, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.