Vår historie

Fiskerorganisert omsetning i sildesektoren i 90 år

Rott dere sammen! – eller som de sa det i 1927: Rot jer sammen! Dette var slagordet som samlet de første sildefiskerne på Sunnmøre og som organiserte det som ble hetende Storsildelaget for førstehåndsomsetning nord for Stadt. Storsildlaget ble allerede i 1928 fulgt opp av Stor- og Vårsildelaget sør for Stadt. Dette var starten. Gjennom et fiskerorganisert salgslag ville fiskerne stå sterkere når lett bedervelig vare skulle selges. Vi var i slutten av de harde 1920-årene, med særdeles lave sildepriser. Dette lærte fiskerne hvor følbart svakt utgangspunktet var når fisken skulle finne en kjøper og prisen skulle forhandles.

Initiativet til sildefiskerne på Sunnmøre i 1927 har mange likhetspunkter med den første internasjonale samvirketanken der nettopp samholdet tjener medlemmene. Det første moderne samvirkeforetaket ble etablert av noen vevere i England i 1844. Målet var gjennom en innkjøpsforening å sikre varer av god kvalitet til riktig pris, uten å være prisgitt kjøpmennene. Likhetspunktene til fiskernes kår og deres behov for å stå sterkere i 1927, trenger vi ikke stor fantasi for å se. Etter at Samvirkeloven kom i 2008 er fiskesalgslagene nå definert som samvirkelag.

Idéen slo for fiskernes del fort rot, og flere salgslag fulgte i årene etter, også i hvitfisksektoren. Myndighetene skjønte fort at dette var samfunnsnyttig og vi fikk allerede bare noen få år etterpå den første lovregulering av salgslagenes virksomhet.

I 90 år har systemet fungert i Norge på en enestående måte, en måte som så å si hele kloden kommer hit for å se nærmere på siden salgslagene også utgjør en nøkkelfunksjon i kontroll og fiskeriforvaltning. Råfiskloven regjerte lenge, stundom til protester, men ble for ikke lenge siden erstattet av Fiskesalgslagsloven som fortsatt regulerer fiskesalgslagene og måten de opererer på. I pelagisk* sektor ble de ulike salgslagene etterhvert slått sammen, og senest i 1989 så Norges Sildesalgslag SA dagens lys. Laget er fortsatt det eneste landsomfattende salgslaget.

Den pelagiske fisken fra norske fiskere - og fra noen utenlandske, selges via Sildelagets elektroniske auksjon. I 2016 utgjorde dette vel 1,2 millioner tonn fisk til en førstehåndsverdi av mer enn 7,8 milliarder kroner.
Pelagisk fisk er en viktig del av den globale matseddelen, og bidraget fra Norge utgjorde ikke mindre enn 8,5 millioner fiskemåltider hver eneste dag. I tillegg kommer annen norsk sjømat som i 2016 hadde en samlet eksportverdi på over 91 milliarder kroner!

I det vi i 2017 runder 90 år som salgslag, er det en av styrets viktigste saker i år å trekke opp lagets veivalg for årene som kommer, det vil si lagets strategi – Sildelaget mot 100!

• Pelagisk fisk = fiskeslag som beveger seg fritt i havene; sild, makrell, lodde o.a.