De store byene tjener mest på sjømat

Det er de store byene Oslo, Bergen, Ålesund og Tromsø som tjener mest på norsk sjømat, skriver Nofima i en rapport på sine sider. 

Hovedfunn i rapporten

• Sjømatnæringen kjøpte varer og tjenester for om lag 156 milliarder kroner i 2024, og leverandørnæringene står nå for større verdier enn selve kjernevirksomheten i fiskeri og havbruk.​

• Ringvirkningene er størst i de store byene: Bergen, Oslo, Tromsø og Ålesund har flest leverandørbedrifter og sysselsatte, og totalt gir sjømatnæringen grunnlag for rundt 103 000 arbeidsplasser, hvorover 60 000 hos leverandørene.​
• Havbruksnæringen er blitt betydelig større enn den tradisjonelle fiskerinæringen, både i innkjøp og investeringer, og står for om lag to tredeler av den totale sysselsettingen knyttet til sjømatnæringen.​
• Norge eksporterer nå også mye teknologi og tjenester knyttet til sjømat, blant annet fiskefôr for 2,9 milliarder kroner og andre leverandørprodukter for 10,7 milliarder kroner i 2024, i tillegg til løsninger for fiskehelse for 1,4 milliarder kroner.

Fisken som hales om bord med garn, juksa eller trål. Laksen som pumpes inn på fabrikkene og fordeles ut på markedene, som høyst etterspurt sjømat. Den store kongekrabben, som er blitt en majestet også i verdi. Selve fisken og krabben spiller etter hvert en mindre rolle i det store regnestykket som utgjør norsk sjømat.

Det er i båter, fangstredskap, merder, fôr, rådgiving, salgskanaler og alle andre former for varer og tjenester næringen er avhengig av, den største verdien i sjømatnæringen gjør seg gjeldende.

– Sjømatnæringen kjøpte i 2024 varer og tjenester for om lag 156 milliarder kroner. 156 tusen millioner kroner. Et beløp så stort at leverandørnæringene til den norske sjømatnæringen nå langt overgår kjernevirksomheten i næringen, slår Nofima-forsker Audun Iversen fast.

– Men, påpeker han: – Selv om mange av de store leverandørene til sjømatnæringen finnes i de større byene, finnes den store bredden av leverandørbedrifter både i de store sjømatkommunene og i regionsentrene langs hele kysten. Dette er med på å skape kunnskapsarbeidsplasser helt ut på den ytterste «nøgne ø».

Store penger

Audun Iversen har ledet arbeidet med rapporten «Leverandører til sjømatnæringen», som inngår som en del av ringvirknings- og verdiskapingsanalysen i norsk sjømatnæring. FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, har i nesten 20 år finansiert slike analyser.

Kjernevirksomheten forskeren viser til er altså aktiviteten som skjer i fiskefartøyene, på oppdrettsanleggene og i landindustrien for både villfisk og oppdrettsfisk. Med ringvirkninger sikter man til alt av som skapes av aktivitet gjennom næringens innkjøp av varer og tjenester.

Men alle varer og tjenester næringen er avhengig av, koster penger. Store penger.

– I 2024 brukte sjømatnæringen rundt 133 milliarder på innkjøpt til drift og 23 milliarder til investeringer. Leverandørene blir en stadig viktigere del av norsk sjømatnæring, blant annet gjennom utvikling og levering av teknologi, utstyr og tjenester, sier Audun Iversen.

Les hele rapporten til Nofima her.