NVG-Sild

/media/8645/nvg-sild.png
Laster Minstepriser ...
Laster Kvoteoversikt ...

Artsbeskrivelse

Gjeldende minstemål på NVG-sild er 25 cm    

 

Silden er den fisken som gjennom tidende har hatt størst betydning for Norge, - i alle fall økonomisk. De første fiskeriene etter sild vet vi startet for over 1000 år siden, men trolig er dette fisket ennå eldre. Fra 1200 tallet og helt fram til i dag har Norge og Danmark forsynt resten av Europa med sild. Saltet og røkt sild ble eksportert, og er siden blitt en betydelig eksportvare for Norge. Det er derfor vanlig å si at silden er havets manna til land i Skandinavia. Du har sikkert hørt uttrykket silda - havets sølv. Det kommer at sildens økonomiske betydning og sildens blankskinnende utsende.
 
Sild fiskes av alle flåtetyper. Silden deles opp i stammer avhengig av hvor og når den gyter, størrelsen, veksten og uti fra vandringsmønsteret. Silden beveger seg alltid i stim - store sildestimer er lett å få øye på når den beveger seg i vannet.  Til sildeslekten hører våre vanlige sildearter som finnes helt opp mot arktiske områder, og som små enkeltbestander i den østlige delen av Barentshavet.
 
Fra gammelt av trodde man at silda i Nord-Atlanteren tilhørte en og samme bestand, og at den foretok lange vandringer fra Island i nord til den engelske kanal og Irland i syd. Men mot slutten av forrige århundre ble det slått fast at silden i de forskjellige havområdene er ulike med hensyn til vekst, gytetid og gyteområder. Derfor ble silden delt opp i stammer, utfra gyteområder. De to største skillene går mellom sild i Nordøst Atlanteren og sild i Nordsjøen.
 
Andre sildetyper kan være Kvitsild, Murmansksild, Østersjøsild og Skagerraksild. I våre farvann er det atlantoskandiske sildestammen som er den største. Denne deles igjen inn i tre under grupper:
- Norsk vårgytende sild ( NVG)
- Islandsk vårgytende sild
- Islandsk sommergytende sild.

Norsk vårgytende sild er den bestanden som danner grunnlaget for det norske småsild, feitsild og vintersildfisket. Norsk vårgytende sild gyter i februar og mars langs norskekysten. Den mest hurtigvoksende av disse er moden allerede etter 2 - 3 år. Silden lever lenge. Den kan faktisk bli opptil 25 år gammel og få en lengde på om lag 40 cm. Sild er planktonetende. Det vil si den lever av små krepsdyr, fiskeegg og yngel. Silden har en ryggfinne, blanke skjell og mangler sidelinje. Det første leveåret kaldes silda mussa, og fra 1 - 2,5 år kalles den "bladsild". I stadiet like før den blir kjønnsmoden betegnes den som feitsild. Sild i ulike havområder gyter til forskjellige tider. Vekst og havområder avhenger i stor grad av hvor den vokser opp

Under siste verdenskrig bygget det seg opp store stammer av fisk i Nordsjøen. Da fisket ble gjenopptatt etter krigen, var det først og fremst markedet som bestemte størrelsen på fangstinnsatsen. Fangstene stabiliserte seg derfor etter hvert, og bestanden ble fisket ned til et tilsvarende nivå.

Størrelse Sesong Fettinnhold Vintersild Feitsild Fjordsild
2 - 6 stk. pr. kg Jan - Februar 14 - 20 %      
3 - 6 stk pr. kg. Februar - Mars 10 - 15 %      
3 - 20 stk. pr. kg Juli - Desember 16 - 20 %      

 

Vanlige fangstredskaper:
Ringnot, trål og garn.

Næringsinnhold:
Sild er en ypperlig vitaminkilde til A, D og B 12.
Den er også rik på Omega 3 fettsyrer. Mengden vil avhenge av fettinnholdet, noe som varierer veldig med årstiden og hvilken type sild det er.

Anvendelse:
Sild er en god matfisk som spises fersk, røkt eller nedlagt som sursild, kryddersild, marinert sild og lignende.

Se gjerne nettsiden www.godfisk.no for ideer og inspirasjon på oppskrifter.