Mat viktigst for makrellen også
Om sommeren svømmer makrellen med strømmen nordover på jakt etter gode beiteforhold, og den stopper ikke før vannet begynner å bli for kaldt. Avstikkere i alle retninger underveis sikrer makrellen niste på reisen.
06.12.2016 12:21Havforskningen har skrevet en sak om hva de vet om makrellens
vandringsmønster, matvaner og andre særegne ting denne flotte...og
verdifulle...fisken gjør:
****
Fisk svømmer etter maten, men bare 0,01 % av alle marine
fiskearter gjennomfører vandringer på mer enn 1000-20000 km.
Stimfisk som sild, makrell og tunfisk hører til denne eksklusive
gruppen, og i Atlanterhavet er makrellen en av de mest tallrike
bestandene av langdistansevandrere. Den finnes fra Gibraltar i sør
til Svalbard i nord og fra innerst i Sognefjorden i øst til
Grønland i vest.
Lang vandring koster
De siste årene har makrellbestanden vært rekordstor og
tettheten har økt. I samme periode har det vært begrenset med
matressurser, og det tvinger makrellen inn i nye regioner i det
nordlige Norskehavet.
- Makrellen må avveie kostnaden med å vandre langt med potensiell
gevinst: mer mat og mindre konkurranse, sier Leif Nøttestad, som er
forsker på Havforskningsinstituttet.
Under makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2015
undersøkte Leif Nøttestad og kollegaer økologien og stimadferden
til makrellen. Svømmeretning og hastighet til totalt 251
makrellstimer ble kvantifisert med høyfrekvent flerstrålesonar i
fire områder. Undersøkelsesområdene ble valgt ut på bakgrunn av
strøm- og temperaturforhold og konsentrasjonen og sammensetningen
av dyreplankton. Det ble også trålt etter fisk og
dyreplankton.
Både driver og vandrer med strømmen
Studien viser at i tre av de fire områdene svømte
storparten av makrellstimene med den dominerende nordatlantiske
strømretningen i Norskehavet.
- Når makrellen svømmer med hovedstrømmen sparer den energi. I
tillegg gir strømmen et retningssignal mot de mest produktive
områdene i det nordlige Norskehavet, forklarer Leif
Nøttestad.
Gjennomsnittlig svømmehastighet i alle områder var omlag 3,8
kroppslengder per sekund. Det tilsvarer 1,5 meter per sekund for en
40 cm lang makrell.
Et overraskende funn var at makrellen ikke svømte strake veien,
men ofte endret retning.
- Trolig leter makrellen etter mat i alle mulige retninger
samtidig som den både driver og vandrer nordover med strømmen, sier
Leif Nøttestad.
Lengdeavhengig vandringsmønster
Makrellen var størst og svømmehastigheten lavest i den
nordvestlige regionen, der det er høyest konsentrasjon av
dyreplankton og lavest temperatur.
- Vi fikk også bekreftet det utpregede vandringsmønsteret som er
observert i tidligere studier. De største makrellene svømmer lengst
mot nord, mens de minste holder seg helt sør i Norskehavet, sier
Leif Nøttestad.
Makrellen svømte nær overflaten fra 8 til 39 meters dyp, og alle
stimene befant seg over termoklinen (grenseflate mellom to vannlag
med ulik temperatur) i vannmasser som var minimum 6 °C. Makrellen
treffer på flere byttedyr i de varmere overflateområdene, og har
også større svømmekapasitet her enn i dypere og kaldere
vannlag.
********