Mer sild til konsum

Kronikk av Finn-Arne Egeness, Sjefanalytiker Sjømat, Nordea

Fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerak er særlig viktig for fartøygruppene pelagisk ringnot og pelagisk trål. Silda genererer også betydelig aktivitet på land. Ett av fortrinnene til silda er at den kan leveres til konsumanvendelse, eller til produksjon av fiskemel og -olje, avhengig av hva som er mest lønnsomt for flåten. En slik fleksibilitet er særlig verdifull når det er utfordringer i ett eller flere viktige konsummarked. Likeledes setter prisene i mel og oljemarkedet typisk en prisbunn i markedet, noe som gir forutsigbarhet for alle.

Hittil i år har det vært en betydelig økning i andelen nordsjøsild til konsum. I fjor ble 59  prosent av nordsjøsilda omsatt i Sildelaget levert til konsum. Hvis vi ser på omsetningen i Sildelaget hittil i år, er andelen til konsum på 71 prosent målt i mengde. På samme tid i fjor hadde litt over halvparten av silda gått til konsum. Hva er årsakene til at mer av silda går til konsum? I vår gjennomgang har vi identifisert flere faktorer i råvare-, mat- og valutamarkedet som forklarer den observerte endringen i anvendelsen.

Mel og -oljepriser

Den første forklaringen er lavere priser på fiskemel og -olje. I lys av værfenomenet El Niño økte prisene på både fiskemel og -olje kraftig. Prisøkningen kom fordi fangstvolumet av anchoveta i Sør-Amerika falt, samtidig som fiskeoljeutbyttet var lavere enn normalt. Fra første kvartal i 2022 til første kvartal i 2024, økte fiskeoljeprisene med 87 prosent, mens fiskemelprisen økte med 20 prosent. Det siste året er fiskeoljeprisen nærmest halvert. Prisene på fiskemel har falt med rundt 5 prosent. Med lavere priser på fiskemel og -olje, blir det mindre attraktivt å levere sild til produksjon av mel og olje. Det forklarer hvorfor snittprisen på nordsjøsild til mel og oljeanvendelse er lavere enn på samme tid i fjor.

Amerikanske dollar

Amerikanske dollar er den viktigste valutaen for fiskemel og -olje i verdensmarkedet. For sild til konsum er euro den viktigste eksportvalutaen. Hele 80 prosent av sildefileten går til eurosonen. Andelen hel sild som eksporteres til eurosonen er noe lavere, og varierer typisk mellom 25-35 prosent. I juni i år var imidlertid Nederland det største markedet for fryst rund sild. Det siste året har euroen styrket seg med rundt 10 prosent mot amerikanske dollar. Alt annet likt vil en sterkere euro mot amerikanske dollar favorisere konsum kontra mel og olje.

Matvareinflasjon

Tall fra Eurostat viser at matvareinflasjonen i EU i mai i år var på 3,6 prosent siste 12 måneder. Til sammenligning har matvareinflasjonen i EU i snitt vært på 2,7 prosent (1997-2025). Eksportprisen på fryst hel nordsjøsild har økt med 8 prosent hittil i år. Høyere priser på matvarer generelt, og sild spesielt, gjør det mer attraktivt å levere silda til konsum.

Kvotenedgang

Den siste forklaringen som vi har identifisert er reduserte kvoter. Hvis vi sammenligner disponible kvoter i år, med fangstvolumet i fjor, er det en nedgang i tilbudet på rundt tre prosent. Selv om det er små endringer, øker som regel andelen sild til konsum når kvoten faller, fordi konsummarkedet typisk har høyest betalingsevne når tilbudssiden er stram. Til neste år anbefaler havforskerne en nedgang i kvoten for sild i Nordsjøen og Skagerak på hele 30 prosent. Alt annet likt, vil kvotenedgangen ha en positiv effekt på prisene i konsummarkedet og dermed øke andelen nordsjøsild til konsum. Det reduserer også faren for prisfall for silda på lager.

Vår gjennomgang viser at det ikke bare er en, men flere forklaringer på hvorfor andelen nordsjøsild til konsum øker. De ekstremt høye prisene på fiskeolje gjorde det attraktivt å levere mye nordsjøsild til mel og olje, både i 2023 og 2024, selv om prisene i konsum-markedet var høy i et historisk perspektiv. Likeledes gjorde lave priser til konsum at en stor andel av nordsjøsilda gikk til mel og olje i 2019. Med en normalisering av prisene på fiskemel og olje, lave sildekvoter og sterk etterspørsel i konsummarkedet, faller naturlig andelen nordsjøsild til mel og -olje. Derfor må vi vente til neste El Niño, eller til det blir ubalanse mellom tilbud eller etterspørsel i konsummarkedet, før vi igjen får en høy andel nordsjøsild til mel og -olje.