Ministeren hos Sildelaget i Bergen

Det var en engasjert minister som fikk se havflåten "i aksjon" oppe i Norskehavet ved grensen til Smutthavet, et område der også mange utenlandske fartøy driver makrellfiske nå.

I tillegg gav også salgsleder Knut Halvor Møgster ministeren og hans følge en grundig innføring i auksjonssystemet til Sildelaget og overblikk over hvor makrellfangstene, og fangster fra de andre pågående fiskeriene, går til anleggene langs hele kysten. 

Manglende avtaler om tilgang til britisk sone og større kvote har ført til at havflåten har gått på makrellfiske tidligere enn vanlig og ministeren fikk se at opp mot 35 norske fartøy nå akkurat nå leter og fisker etter makrell ute i havet. Rundt 9 700 tonn makrell er meldt inn denne uken, det er inkludert kystfiskeflåten i nord og sør. 

Ingebrigsten hadde også et godt møte med adm. direktør Paul Oma, styremedlem Jonny Lokøy og andre fra Sildelagets administrasjon på sitt besøk.

- Vi fikk en god diskusjon om fiskesalgslagsloven, og da spesielt viktigheten av Sildelagets rett til å utforme omsetningsbestemmelse for å sikre en større verdiskapning av fisken og ikke minst like konkurransevilkår for fiskerne og alle kjøperne på vår markedsplass. Vårt samfunnsoppdrag er å skape størst mulig verdier av fisken som omsettes gjennom laget. Da må vi ha et verdikjedeperspektiv. Det å flytte marginer fra sjø til land gir ikke større verdiskapning for Norge. For å få det til må den berømte kaken «bakes» større. Bedre markedsadgang for pelagisk fisk er en avgjørende faktor for å få det til, sier Oma. 

Vi fortalte fiskeri- og sjømatministeren om at det hersker stor framtidstro i pelagisk sektor både på sjø- og landsiden. De store investeringene vi har sett de siste årene taler sitt tydelige språk. Stabile og forutsigbare rammevilkår er og vil være en forutsetning for denne utviklingen, sier Oma

Oma sier også at diskusjonen gikk innom fiskerikontroll og påpekte ovenfor ministeren at salglagenes rolle i dette arbeidet fungere utmerket sammen med Fiskeridirektoratet og andre instanser og bør viderføres og utvikles fremover.   Også bruken av inndratte midler til miljøsertifisering og økning av statlige føringstilskudd var oppe i møtet.

-Vi har også et årsmøtevedtak om mulighet og ønske om et loddefiske i Barentshavet som nå har vært fraværende et par år. Dette er en viktig ressurs som markedet etterspør, de 42 000 tonnene vi fikk fiske på Island i år hadde en førstehåndsverdi på over 600 millioner kroner. Vi håper selvsagt at det kan bli en forsvarlig åpning for fiske  også  i Barentshavet og at forskerne får midler til å kartlegge bestanden skikkelig, sier Oma.

Også underreguleringen av fartøykvotene for makrell ble tatt opp med ministeren. Som kjent er fartøykvotene til trål og ringnot underregulert med 30 %. Siden fisket allerede er i gang haster det med å få en avklaring på når økningen av kvotene skal skje. Fra myndighetenes side er målet med underreguleringen at en viss andel av kvotene kan spares til høsten når fisket tradisjonelt foregår i norske farvann og kan bidra til stabile leveranser av makrell til landindustrien. Det er meningen at Fiskeridirektoratet skal oppheve underreguleringen til høsten når en vurderer at fiske i internasjonalt farvann i all hovedsak er avsluttet. ( les saken her) 

Møtet foregikk i en god og konstruktiv tone. For Sildelaget er det viktig å kunne fortelle den gode historien om pelagisk sektor til fiskeri- og sjømatministeren. Den norske modellen fungerer. Det vi trenger er stø kurs og forutsigbarhet, avslutter Oma.