Nedkjøling bekjemper kveis i villfisk

Kveis er et samlebegrep for larvene til en rekke rundormer som lever som parasitter i dyr i sjøen. De har en kompleks livssyklus og er avhengig av en rekke arter. De lever primært av tarmsystemet til sine verter, og gjør vanligvis ingen skade. 

Parasittologer ved Havforskningsinstituttet har undersøket hvilke lagringsforhold som påvirker kveisens vandringslyst mest, og gjort et forsøk med sild, makrell og kolmule fisket kommersielt i Norskehavet.

Om bord i fiskebåten "Kings Bay" la forskerne 300 eksemplarer av hver art fordelt i grupper lagret på henholdsvis 2 grader, 5 grader og 15 grader i opptil to døgn. Det kaldeste er EU sin anbefalte makstemperaturen for lagring til sjøs, behandling og transport. Fem grader er innlagt slingringsmonn for kjøleskap i butikker, og 15 grader er en tenkt ekstremsituasjon som man kan se for seg i en utendørs bod på et fiskemarked i sørligere strøk.

– For sild og makrell var lagring på under to grader nok til å bremse kveislarvenes vandring fullstendig under hele forsøket, sier forsker Paolo Cipriani.

For kolmula var det hakket verre stilt. Mens silda hadde i snitt 5 kveislarver per fisk, hadde hver kolmule i snitt 40, hovedsakelig i innvollene. 

God praksis blant fiskerne 

Det er ikke kjent hvorfor kveisen kan finne på å søke ut av innvollene og inn i fileten etter at fisken er død. Én teori er at det oppstår kjemiske endringer i innvollene som gjør at kveisen ikke trives.

– Resultatene våre viser at nedkjøling har effekt på å bremse omfanget av kveis i fileten fra villfanget fisk. Norske fiskere har god praksis, på dette, men det er viktig gjennom hele verdikjeden, sier Cipriani.

Derfor bør man uansett fryse eller varmebehandle villfanget fisk, slik regelverket også krever for serveringssteder. 

For mer informasjon om dette forsøket, les her.