Pelagisk fisk klarer seg bra

Kronikk av Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea

Omsetningen i Norges Sildesalgslag har allerede passert rekorden fra i fjor, men hva er årsaken til at pelagisk fisk klarer seg i krisetider og hvorfor ble omsetningsrekorden fra i fjor slått i år?    

Pelagisk fisk klarer seg i krisetider fordi det er en økonomisk tilgjengelig proteinkilde for millioner av mennesker over hele verden, med dagligvarehandelen som viktigste salgs- og distribusjonskanal. Når mange restauranter reduserte kapasiteten eller stengte ned for å overholde lokale smittevernregler, har det påvirket pelagisk fisk mindre enn mange andre proteinkilder under pandemien. Samtidig har tusenvis av forbrukere valgt pelagisk fisk på grunn av helsemessige gevinster i en periode hvor man kanskje har vært mindre fysisk aktiv enn vanlig. I tillegg har sjømatnæringen vært definert som samfunnskritisk, slik at fangst, produksjon og eksport har gått tilnærmet som normalt. Likeledes har produksjonen i akvakulturnæringen vært stabil eller økende for de kommersielt viktigste artene i Nordøst-Atlanteren, slik at etterspørselen etter fiskemel og -olje ikke har vært negativt påvirket av koronaen. Eksempelvis har fôrforbruket i laksenæringen her hjemme økt med seks prosent i år. Alle disse forholdene forklarer hvorfor pelagisk fisk ofte klarer seg svært godt i krisetider. Det antyder at omikronvarianten av koronaviruset  vil være enn begrenset trussel for etterspørselen etter pelagisk fisk.

I år er omsetningen i Sildelaget 8 prosent høyere enn på samme tid i fjor og omsetningsrekorden fra i fjor er slått med 550 millioner kroner. For å forklare årets rekord er det naturlig å se nærmere på artene som har hatt den største relative veksten sammenlignet med i fjor. Her er det særlig tre arter som skiller seg ut, norsk vårgytende sild, makrell og lodde. Kolmule, tobis og øyepål har størst nedgang, fordi omsetningsvolumet har falt. Kolmula fikk imidlertid en dobbeltsmell med nedgang i både mengde og pris per kilo.

Norsk vårgytende sild

Kombinasjonen av lavere kvoter og bortfallet av det russiske markedet som følge av importforbudet på vestlige matvarer i august 2014, reduserte verdien av sildelandingene i første halvdel av forrige tiår. De siste årene har verdien kommet tilbake og sildeprisen har økt, til tross for høyere landingsvolum. Den kanskje viktigste forklaringen på verdiveksten er at silda utnyttes bedre, samtidig som etterspørselen øker. Fordi mange aktører på land har inntekter fra salg av både avskjær fra filetproduksjon og silderogn, øker betalingsviljen på første hånd. Noe av Nordsjøsilda har også gått direkte til mel- og olje. Det generer inntekter til flåten og reduserer tilbudet i forbrukermarkedet.

Makrell

Kyststatene er ikke enig om fordelingen av totalkvoten for makrell og forhandlingene har blitt mer krevende etter Brexit. Norge fastsatte sin makrellkvote til 305 000 tonn i 2021, tilsvarende 35 prosent av totalkvoten. Når makrellfisket mer eller mindre er avsluttet, er det omsatt 421 000 tonn makrell med en verdi av 4,8 milliarder norske kroner i Sildelaget. Aldri før har det vært omsatt makrell for like store verdier i Sildelaget. Snittprisen endte på NOK 11,36 kroner per kilo. Landingene er større enn den norske kvoten, fordi utenlandske fartøy også lander makrell i Norge. Et viktig poeng er at Norge evner å eksportere en betydelig større andel av makrellen til de best betalende markedene i Asia, enn andre nordiske land som i større grad eksporterer makrellen til markeder i Øst-Europa og Vest-Afrika. Det har en positiv effekt på omsetningsverdien i Norge.

 
Lodde

Etter ett par år med stans i fisket etter lodde i Nordøst-Atlanteren, ble det åpnet for å loddefiske på Island i vinter. Omsetningen av lodde i Sildelaget endte til slutt på 608 millioner norske kroner, den høyeste verdien siden 2011. Rekorden kom til tross for at omsetningsvolumet kun ble 42 000 tonn. Forklaringen på den høye verdien er rekordprisen på 14,35 kroner per kilo på første hånd. Lodda hadde høyest snittpris av alle artene i Sildelaget i år. I moderne tid har ikke det ikke skjedd. En viktig forklaring på den høye prisen er at all lodda gikk til konsum og ble eksport til de best betalende markedene i Asia.

Kolmule, tobis og øyepål

På den negative siden falt både kolmule, øyepål og tobis i verdi. Nedgangen for tobis kommer fordi fangsten falt med over 40 prosent på grunn av lavere kvoter. I tillegg falt førstehåndsprisen med 7 øre per kilo. For kolmule var det en negativ utvikling i både mengde og pris per kilo. En viktig forklaringen på nedgangen i mengde er at kyststatene over tid har fisket mer enn anbefalt. Prisnedgangen kommer som en konsekvens av at markedet har respondert negativt på bortfallet av miljø- og bærekraftmerket MSC. Nå har imidlertid kolmule kommet inn under «Fishery Improvment Projects», noe som trolig vil ha en positiv effekt på prisen neste år, fordi det åpner for å selge mer fiskemel og fiskeolje med «Marine Trust»-godkjenning til produsentene av fôr til atlantisk oppdrettslaks.

Etter rekordåret i fjor, hvor det ble landet tobis for 880 millioner kroner i Sildelaget, falt fangstverdien til 514 millioner kroner i år. Det er høyere enn snittet de siste årene, men en betydelig nedgang fra 2020. På samme måte som for fisket etter makrell, har Brexit og manglende soneadgang hatt en negativ effekt på fangstvolumet av øyepål. Omsetning av øyepål ble mer enn halvert, mens prisen nærmest var identisk med i fjor.

Framtidsutsikter

Foran neste sesong er usikkerheten stor fordi kyststatene fortsatt ikke er enig om fordelingen av totalkvoten for de viktigste pelagiske artene i Nordøst-Atlanteren. Summen av kvotene til kyststatene blir derfor betydelig høyere enn anbefalt fra det internasjonale rådet havforskning (ICES). Forhandlingene vil fortsette gjennom vinteren, men det er vanskelig å tro at man blir enig allerede neste år. Et høyere fiske enn anbefalt er utvilsomt næringens største utfordring. Først og fremst fordi et bærekraftig fiske er grunnlaget og forutsetningen for en videre vekst i pelagisk sektor.

Med en bærekraftig forvaltning er markedsmulighetene store, særlig på grunn av de helsemessige gevinstene av konsum og fordi fiskemel og -olje er essensielt i fôret i akvakultur. I tillegg vil makrellfiletering stimulere etterspørselen ytterligere. Hvor stor omsetningsverdien i Sildelaget blir neste år, vil være avhengig av kvotene som fastsettes i vinter. Rådene er en nedgang for både NVG-sild, makrell og kolmule, mens det skal fiskes mer lodde, både i Norge og på Island. Markedet er sterkt, forutsatt at det ikke responderer negativt på manglende kyststavtaler for flere arter. En global næring som pelagisk fisk er også avhengig av at globaliseringen ikke reverseres. Det gjelder både for fisken som skal ut i verden og for fiskerne som profiterer på å kunne fiske deler av kvoten for enkelte fiskeslag i andre lands økonomiske soner.

Nordea har stor tro på framtiden til pelagiske fisk. Forutsetningen er imidlertid at kyststatene blir enig om en bærekraftig forvaltning av bestandene og at næringen utnytter hele markedspotensialet til fisken som landes.