Storspisende maneter kan og bli en ressurs
Foto: Norges Sildesalgslag
Maneter kan spise både fiskeegg, -larver og zooplanktonet som fiskelarvene skal leve av, så derfor kan storspisende maneter langs kysten ha innvirkning på flere fiskeslag, melder Havforskningsinstituttet.
14.08.2012 14:43
Norske fjorder fulle av maneter har skremt flere fra svalende sommerbad. I Asia har langt større manetinvasjoner ført til alvorlige miljøproblemer. Samtidig kan maneter være en ressurs innen helsekost, farmasi og fiskefôr. Havforskningsinstituttet er i gang med å se nærmere på manetens muligheter, melder instituttet på sine hjemmesider.
I enkelte fjorder ser kronemaneten Periphylla periphylla ut til å ha utkonkurrert planktonspisende fisk som brisling og sild. Når disse bestandene går tilbake mister fiskespisende arter sitt næringsgrunnlag, og det ser ut som maneten kan bidra til å redusere kompleksiteten i næringsnettet og økosystemet.
Men manetene har også flere mulige anvendelsesområder. For å lære mer om disse er Anders Jelmert nå i i samarbeid med SINTEF og NTNU i gang med et forprosjekt som har sett på utbredelse og volum, muligheter for kommersiell utnyttelse og mulige fangstmetoder for maneter i Trondheimsfjorden, heter det fra Havforskningsinstituttet.
Selv om manetene langs norskekysten trolig har størst kommersielt potensial som eksportvare, mener Jelmert det også kan ha flere anvendelsesområder her hjemme. Særlig gjelder dette som råvarekilde for farmasøytisk industri og som mulig ”functional food” i markeder som etterspør spesialtilpasset mat. Hvis det kan utvikles høstningsteknologi som er effektiv nok, kan en også vurdere andre anvendelser i andre deler av verden, f.eks som fôr til oppdrett av reker.
Av de fem prosentene av maneten som ikke er vann, er det mellom 1 og 2 prosent som er ernæringsmessig interessant. Det er relativt mye av proteinfiberen kollagen i manetene. Dette er en ettertraktet råstoff for kosmetikkindustrien.
Les hele saken her:
I enkelte fjorder ser kronemaneten Periphylla periphylla ut til å ha utkonkurrert planktonspisende fisk som brisling og sild. Når disse bestandene går tilbake mister fiskespisende arter sitt næringsgrunnlag, og det ser ut som maneten kan bidra til å redusere kompleksiteten i næringsnettet og økosystemet.
Men manetene har også flere mulige anvendelsesområder. For å lære mer om disse er Anders Jelmert nå i i samarbeid med SINTEF og NTNU i gang med et forprosjekt som har sett på utbredelse og volum, muligheter for kommersiell utnyttelse og mulige fangstmetoder for maneter i Trondheimsfjorden, heter det fra Havforskningsinstituttet.
Selv om manetene langs norskekysten trolig har størst kommersielt potensial som eksportvare, mener Jelmert det også kan ha flere anvendelsesområder her hjemme. Særlig gjelder dette som råvarekilde for farmasøytisk industri og som mulig ”functional food” i markeder som etterspør spesialtilpasset mat. Hvis det kan utvikles høstningsteknologi som er effektiv nok, kan en også vurdere andre anvendelser i andre deler av verden, f.eks som fôr til oppdrett av reker.
Av de fem prosentene av maneten som ikke er vann, er det mellom 1 og 2 prosent som er ernæringsmessig interessant. Det er relativt mye av proteinfiberen kollagen i manetene. Dette er en ettertraktet råstoff for kosmetikkindustrien.
Les hele saken her: