Viktig avtale, men ikke problemfritt for makrellen

Kronikk av Finn-Arne Egeness, Sjefanalytiker Sjømat, Nordea

Kombinasjonen av en kyststat-avtale mellom Norge, Storbritannia og Færøyene, og et sterkt marked, gjør at fangstinntektene fra det norske makrellfisket vil passere 4 milliarder norske kroner for første gang i år. Selv om avtalen er viktig for å sikre et mer bærekraftig fiske, er det ikke bare solskinn for en av våre aller viktigste arter.

De siste årene har norske fartøy fisket makrell for 3,8 milliarder norske kroner. Fordi norsk fiskeindustri også kjøper fisk direkte fra utenlandske fiskefartøy, særlig fra britiske og færøyske fartøy, eksporterte Norge makrell for mer enn 6 milliarder norske kroner i fjor. Det gjør makrellen til den tredje viktigste arten i norsk sjømatnæring målt i eksportverdi, kun slått av laks og torsk. I motsetning til sild, kolmule og lodde, går makrellen kun til konsum. Japan er det viktigste markedet foran Sør-Korea. I handelsstatistikken er Kina vårt tredje største marked, men denne makrellen blir i stor grad re-eksportert til Japan etter filetering.

De siste årene har forhandlingene om fordelingen av totalkvoten for makrell mellom Norge, Storbritannia, EU, Færøyene, Island og Grønland vært krevende. Summen av kvotene til alle kyststatene har derfor vært betydelig høyere (+40%) enn anbefalingene til det internasjonal rådet for havforskning (ICES). Det forklarer hvorfor makrellen mistet Marine Stewardship Council-sertifiseringen, det kanskje viktigste miljømerket for villfanget fisk, allerede i 2019. Forhandlingene kyststatene i mellom ble enda mer krevende etter Brexit, fordi Storbritannia ble en selvstendig stat og ikke lengre en del av EU.

Kyststat-avtale

I midten av juni kom Norge, Storbritannia og Færøyene til enighet om en trilateral makrellavtale. Avtalen omhandler blant annet fordeling av totalkvoten, soneadgang og et vitenskapelig samarbeid. Avtalen åpner for at norske fartøy kan fiske inntil 60 prosent av kvoten i britisk økonomiske sone, noe som i praksis betyr havområdene rundt Shetland. Avtalen har i første omgang en varighet på tre år.

Sterkt marked

Et annet lyspunkt er det sterke markedet. Hittil i år har eksportprisen på makrell fra Norge vært på 22,51 kroner per kilo. Det er betydelig høyere enn eksportprisen i samme periode i fjor på 19,34 kroner. I takt med høyere eksportpriser har også prisen til fisker økt. Hittil i år er snittprisen på første hånd 18,75 kroner per kilo i Sildelaget, en økning på 18 prosent.

Markedsadgang og tollsatser

Til tross for avtalen og et sterkt marked, er ikke alt rosenrødt. En av utfordringene er handelsbetingelsene for norsk makrell til Japan. Fryst rund makrell fra Norge til Japan har toll på 7 prosent, for filet er satsen 10 prosent. Til sammenligning har våre europeiske konkurrenter 3,9 prosent toll og en gradvis nedtrapping mot frihandelsavtale fra 2033. For den norske verdikjeden er konkurransedyktige handelsbetingelser avgjørende.

Fallende sjømatkonsum i Japan

Et annen utfordring for makrellen er et redusert konsum av sjømat i Japan. Konsumet har falt fra over 40 kilo per capita i 2001 til 22 kilo i 2022. I samme periode har kjøttkonsumet økt til 34 kilo per capita. Konsumet av sjømat faller på grunn av endringer i forbrukerpreferanser,høye priser og det faktum at mange forbrukere synes det er vanskelig å tilberede sjømat hjemme.

Parallelt er det krevende å rekruttere arbeidskraft til den japanske sjømatindustrien, hvor snittalderen blir stadig høyere. Derfor er det fordelaktig at norsk industri satser store ressurser på å filetere mer makrell før eksport. I tillegg til å redusere behovet for arbeidskraft i den japanske fiskeindustrien, er det en tilnærming til sirkulærøkonomi fordi avskjære kan brukes som innsatsfaktorer i produksjonen av fiskemel og -olje. Likeledes vil filetering kunne redusere kostnadene relatert til transport, energi og lagerhold.

Avtalen mellom Norge, Storbritannia og Færøyene er et steg i riktig retning av et mer økonomisk og miljømessig bærekraftig makrellfiske. Avtalen vil kunne bidra til å redusere energiforbruket per kilo fisket makrell, fordi fangsteffektiviteten har vært bedre i britisk enn i norsk økonomisk sone de siste årene. Likeledes er bærekraftig forvaltning en forutsetning for at vi kan fiske mest mulig makrell over tid. Det er viktig i en verden som behøver å produsere mer mat og samtidig kutte utslippene av klimagasser.

I den trilaterale avtalen er den norske makrellkvoten i år satt til 229 210 tonn, tilsvarende 31 prosent av totalkvoten. Norge må imidlertid «betale» Storbritannia 23 660 tonn makrell for å fiske i britisk økonomisk sone, men kan samtidig overføre 10 prosent av fjorårets kvote til i år. Det betyr at norske fartøy trolig kan fiske i overkant av 230 000 tonn makrell i år. Gitt dagens eksportpriser vil førstehåndsprisen i perioder passere 20 kroner per kilo. Hvis vi evner å fiske 95 prosent av kvoten, vil fangstinntektene passere 4 milliarder norske kroner for første gang. Kombinasjonen av høye råstoffpriser og høye tollsatser vil imidlertid kunne ha en negativ effekt på etterspørselen etter norsk makrell i Japan, som er vårt viktigste marked.

Avtalen mellom Norge, Storbritannia og Færøyene er et viktig steg i retning av et mer bærekraftig makrellfiske. Arbeidet er imidlertid ikke ferdig før alle kyststatene som fisker makrell kommer til enighet om en avtale som sikrer et fangstvolum på linje med anbefalingen til ICES. I tillegg til å arbeide med ressurssiden, må næringen og norske myndigheter sikre konkurransedyktige handelsbetingelser. Klarer vi samtidig å filetere mer makrell før eksport, vil den økonomiske betydningen av makrell øke ytterligere.